12V til 230V Omformer

Dette er en omformer jeg lagde i 1993 som gjør 12V likespenning om til 230V vekselspenning.

Denne kan fint drive store stereoanlegg, elektrisk verktøy, motorer, lamper, TV apparater, osv.

Avgitt effekt er ca. 600VA (W) kortvarig og 400VA (W) kontinuerlig.

Strømforbruket kan komme opp i 60A fra 12V batteriet.

Til venstre på bildet er det av/på brytere, alarmlampe og lampe som indikerer at viften er i drift, så er det et amper meter

som viser strømforbruket fra batteriet, et volt meter som viser batterispenningen, et volt meter som viser utgangspenningen

og en temperatur måler som viser temperaturen inne i kabinettet.

Den har også en bryter for reguleringshastighet, det hender denne må være lav når man driver induktive laster, som motorer ell.

Alarmfunksjonen overvåker : Batterispenning, strømtrekk, temperatur, utgangspenning og alle sikringene.

Hvis alarmen blir aktivert i noen sekunder, så tennes alarm lampen og apparatet skrur seg av.

Viften styres automatisk og øker turtallet trinnløst når temperaturen øker.

Det viste seg at mange av disse "kjekke" funksjonene var overflødige, og gjorde hele konstruksjonen ganske

kaotisk, noe bildet under viser.

Bildet viser omformeren inni, bakerst er kjøleplaten med effekttransistorene, transformatoren er ca. mitt i delevis dekket

av ledninger og wearoboard kort.

Transformatoren var opprinnelig 230V til 48V, men jeg delte opp 48V viklingen til 6 viklinger på ca. 8V.

( 8,5V er effektiv verdien av 12V)

Pga. alt kaoset har jeg ikke noe fullstendig skjema, men jeg har tatt med det viktigste som skal til for å få den til å virke.

Klikk her for å se skjemaet

Dette skjemaet er laget i ettertid så det er mulig at noe må forandres litt og at noen ekstra kondensatorer bør settes inn her og der.

Jeg skal prøve å kort forklare virkemåten.

U1 (NE555) kretsen utgjør en 100 Hz oscillator (gir ut firkant pulser), frekvensen fra denne blir delt på 2 i en JK-vippe (U2).

De to utgangene fra JK-vippen gir ut 50Hz men 180 grader faseforskyvet i forhold til hverandre.

Hver utgang går inn på hver sin &-port (U3), her bestemmes pulsbredden på signalet ut til transistorene.

Utgangen fra hver &-port styrer så noen transistorer som igjen driver transformatoren.

Når den ene &-porten gir ut en '1' så gis det spenning til spolen på den ene siden av midtuttaket, det blir da satt opp et

magnetfelt i transformatoren og man får ut en positiv spenning.

Når den andre &-porten gir ut en '1' så gis det spenning til spolen på den andre siden av midtuttaket, det blir da satt opp et motsatt

rettet magnetfelt i transformatoren og man får ut en negativ spenning.

Da &-portene gir ut et 50Hz signal så vil man da få en 50Hz veksel spenning på utgangen, det blir ikke en perfekt sinus spenning

men den er som regel bra nok til å drive det meste, denne kan forbedres med å forandre verdiene på C5, C6, L1 og L2.

Det er nødvendig med en form for regulering av utgang spenningen, slik at ikke spenningen blir for høy ved lav belastning og

for lav ved stor belastning.

Spenningen bestemmes med å forandre bredden på pulsene ut til transformatoren.

Dette gjøres på følgende måte:

100 Hz signalet fra oscillatoren går igjennom et lavpass filter (C2 og R3), ut fra filteret får man 'sagtannpulser'.

Sagtannpulsene blir sammenliknet med en styre spenning i en operasjonsforsterker, er styre spenningen høy så får man ut smale pulser,

er styre spenningen lav så får man ut brede pulser.

Utgangen til operasjonsforsterkeren styrer &-portene som igjen styrer pulsbredden på signalet til transformatoren.

Utgang spenningen blir transformert ned i en liten transformator og så likerettet.

Den likerettede spenningen ( ca.12V ) vil øke og minke i takt med utgang spenningen ( 230V).

Denne spenningen går igjennom en integrerende forsterker og blir så styre spenning til operasjonsforsterkeren som bestemmer pulsbredden.

Blir utgang spenningen for høy så minker pulsbredden og utgang spenningen minker igjen,

blir utgang spenningen for lav så øker pulsbredden og utgang spenningen øker igjen

Dette regulering systemet vil holde utgang spenningen rimelig stabil.

RV1 og RV2 bestemmer utgang spenningen, RV3 bestemmer proporsjonal forsterkning og verdien på C4 bestemmer integrasjons tiden.

Her må man eksperimentere litt for å få en best mulig regulering.

Man bør også ha mulighet til å justere dette senere, fordi det er litt avhengig av hva slags utstyr som er tilkoblet utgangen.

En mindre utgave

I 1994 lagde jeg en litt mindre omformer på 150VA (W) denne er litt mer praktisk å få med seg.

Denne virker på samme måte, men alt er mindre dimensjonert.

Tilbake