Forsøk med myrgass
(Sumpgass)
Myrgass eller sumpgass er en brennbar gass som
utvikles når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen,
gassen består for det meste av
metan.
Denne gassen dannes i de fleste myrer og myr
vann og den ligger i små lummer nede i slammet på bunn.
Gassen dannes også i gruver, søppelfyllinger
og gamle avfallsplasser, metan er en giftig gass
og bidrar sterkt til
drivhuseffekten når den slipper ut i atmosfæren.
Bildet under er fra en myr i Kodal der vi
prøvde å utvinne litt gass.
Gassen kommer lett opp til overflaten som
bobler i vannet når man rører rundt i bunnen med en pinne.
Her gjør Jørgen et forsøk på å få ut litt
gass.
Det er tydeligvis gass nede i bunnen.
Jeg har laget en
patent for å fange opp gassen for så å sette fyr på den.
Det er en 1,5 liter brusflaske uten bunn med
en ventil festet til korken, slik at man kan slippe ut gassen
via et lite rør i toppen av
flasken.
Flasken fylles med vann og løftes opp slik at
gassboblene kan stige opp i flasken, ventilen er da stengt.
Når man rører rundt nede i slammet, stiger
gassboblene opp i flasken.
Nå er flasken halv full med gass.
Vi trykker flasken ned i vannet slik at det
blir trykk på gassen inne i flasken, så åpner vi ventilen og tenner på.
Gassen er tydelig brennbar, den antennes med
en gang.
Flammen er gul til å begynne med.
Flammen blir raskt blå og nesten usynelig, men
veldig varm.
Det ser ikke ut som om denne myra er et
drivverdig felt for gassproduksjon, vi klarte å få ut ca. 2 liter.
Det er mest gass i myrene på sensommeren for
da er det varmt i vannet og forråtnelsesprosessen går raskere.
Selv om dette ikke akkurat kan brukes til noe
fornuftig, så var det gøy å se at gassen var så brennbar.
Jeg har også prøvd å fange gassen opp i en
kopp, for så og tenne på, det ble en stor flamme som
brant vekk noen av hårene på armen
min.