Jord kommunikasjon
system
Ideen med å bruke bakken som et kommunikasjons
medium er ikke ny, og har vært kjent siden 1. verdenskrig.
Systemet er enkelt, men har sine begrensninger
og brukes derfor ikke til noe spesielt i dag.
Systemet er bygget opp av en vanlig lyd
forsterker med mikrofon, 4 jordspyd og en forsterker med hodetelefoner eller
høyttaler.
Effekt forsterkerens høyttalerutgang festes
til to jordspyd som er plassert et stykke fra hverandre ( jo lengere jo bedre
).
Det vil da gå en strøm i bakken imellom
jordspydene, det meste av strømmen går korteste veien mellom jordspydene, men
noe av
strømmen tar andre veier.
Ved å plassere to jordspyd, et stykke unna
parallelt med de andre jordspydene, så vil man kunne ta i mot noe av den
strømmen
som går i bakken med en enkel forsterker med
hodetelefoner eller en høyttaler.

Bildet viser prinsippet for systemet.
Rekkevidden på systemet kan komme opp i noen
kilometer, men begrenses av nettbrom, støy og store metall
konstruksjoner i bakken som vannrør, jordledninger,
netting gjerder, armeringsjern, osv. som det ofte er mye av i tettbygd strøk.
I tettbygd strøk har jeg oppnådd en rekkevidde
på ca. 200m. og på landet en rekkevidde på ca. 600m eller mer.
Man hører mye nett brom i tettbygd strøk, men
på landet vil man høre knitre lyder og pipe lyder, dette er elektriske
utladninger
og tordenvær et eller annet sted på jorda.
Det er viktig at jordspydene er så lange at de
får god kontakt med våt jord og at de er laget av et metall som ikke korroderer
for eks. kobber.
Mottakeren består av en følsom forsterker og
et lavpassfilter som demper signaler under 200 Hz for å dempe nett brummen.

Bildet viser mottakeren som testes på en
grasslette med to skrujern som jordspyd.
Klikk her for å se skjemaet til
mottakeren
Jeg har laget en enkel effektforsterker for
dette eksperimentet som er mer høyohmig enn en vanlig lyd forsterker,
fordi motstanden i bakken er mye større enn i
en høyttaler, da må man ha høyere spenning ut for å få noe særlig effekt ut i
bakken.
Forsterkeren gir en effekt på ca. 100 W og
driftspenningen er 12 V ( 13 A maks.) forvrengningen til forsterkeren er ikke
akkurat noe å skryte av, men den var bare
laget i hu og hast for dette forsøket.
Utgang spenningen kommer maksimalt opp i 250V
( effektivverdi ).
Effekten bestemmes av størrelsen på
transformatoren og størrelsen på transistorene og kjøleplaten.
Transformatoren bør en spole med midtuttak på
2 ganger 8 V ( Effektivverdi ) og en spole med uttak for 110 V og 230 V.
Husk at utgang spenningen kan være
livsfarlig ved berøring og at dette kan støye inn på telefonene i nablaget.

Bildet viser forsterkeren som testes med en
radio som lydkilde og en 230V lyspære som belastning.
Klikk her for å se et bedre bilde
av forsterkeren
Klikk her for å se skjemaet til
forsterkeren
Forsterkerens hvilestrøm reguleres med et
trimme potmeter og bør være 100 til 300 mA, denne har en tendens til øke
når forsterkeren blir varm, så man må passe
litt på denne.
Før strømmen settes på første gang justeres
potmeteret mot kollektoren på Q1 for å unngå en stor vilesrøm.
Jeg har ikke laget noe bra regulering på
hvilestrømmen da dette bare er et eksperiment, det er derfor viktig at Q1 er
festet til
kjøleplaten så nær Q4 og Q5 som mulig.
Man kan fint bruke andre typer
transistorer bare de tåler effekten og strømmen ( Q2 og Q3 er darlington
transistorer )
Jeg har også prøvd dette eksperimentet i sjøen
på Lyngholmen i Sandefjord.

Jeg plasserte et jordspyd i vannet på den ene
siden av øya og et på den andre siden, det var ca. 200 m rett over øya.
Motstanden i saltvann var mye lavere enn i
jord, så jeg måtte bruke 110 V uttaket på transformatoren.
Det var sterke signaler å få inn rundt hele
øya, og til og med fikk jeg sterke signaler ved å legge jordspydene i to
separate
vanndammer oppe på øya ca. 50 m. fra sjøen.
Jeg tok med mottakeren ut i båten og prøvde
ca. 100 m. fra øya, da fikk jeg nesten ikke inn noen ting L L L , det kan skyldes at
saltvann leder strøm så godt nesten all
strømmen går raskeste vei rundt øya og nesten ingen strøm går ut i sjøen.
Dette kan jo virke bra på lange og smale øyer,
men det virker ikke langt ut i sjøen.
J Det var i hvert fall et
interessant forsøk selv om jeg ikke fikk noe særlig nytte av dette. J